Verden - En boble?

Ei lita jente står og blåser såpebobler. Hun trekker pusten dypt og stirrer trollbundet på at den lille bobla vokser og vokser – og plutselig frigjør seg. Den flyr avgårde med vinden, ut i den store, ukjente verden.

Slik kan man beskrive et menneskes liv i dag. Gjennom oppveksten vokser vi og utvikler oss, til vi en gang plutselig forlater redet og starter for oss selv. Da har vi med oss alt vi har lært i løpet av årene. Vi sitter velfornøyde inne i hver vår såpebobleverden og fatter ikke at den ekte, uegennyttige verdenen befinner seg utenfor såpeboblas vegger. I frykt for at å rekke ut ei hånd for å hjelpe andre som befinner seg der ute vil sprenge vår perfekte verden, forblir vi i bobla vår resten av livet.

EGOISME

Den sanne innsikt kommer innenfra. Ingen andre kan forandre på deg, det er du selv som må ta avgjørelsen om hva du vil gjøre med livet ditt. Det er selvfølgelig et vanskelig valg å ta, for livet i såpebobla er jo så godt. Der har du alt du trenger og ønsker deg – unntatt kontakt med andre mennsker. Jeg mener at vi bare kan bi lykkelige og ha et fullkomment liv hvis vi fullt ut benytter våre evner – også vår medfødte evne til å elske og bry oss om andre mennesker. En egoistisk person kan aldri bli helt lykkelig, for han har begravd sin omsorgsfølelse dypt inne i seg og lever bare av kjærlighet til seg selv og sitt. Egoistene har det så travelt med å bygge opp sitt eget liv at de glemmer at de også må slippe andre inn i det. Man må ikke være «sin egen lykkes smed» i så stor grad at man glemmer å bidra til andres lykke.

En annen viktig ting når det gjelder egoister – de tør ikke å slippe andre inntil seg eller motta hjelp fra andre. Fordi egoisten bare tenker på seg selv, tar han det for gitt at andre også handler med de samme motivene som ham. At noen kan hjelpe andre uten å få noe igjen for det, er utenkelig.


- I Bibelen står det at man skal «elske sin neste som seg selv», men det er tydelig at selv de kristne har glemt denne formaninga. Nå til dags handler det om å elske seg selv.
«Det heter ikke vi nå lenger - men jeg!»